Greit å vite om Fiber kontra Mobilt bredbånd

Hva er forskjellene på fiber bredbånd og mobilt bredbånd

Bredbånd er bredbånd og ost er ost – eller er det det?

Det korte svaret nei, og nedenfor sier vi litt om hva som er forskjellene på fiber bredbånd og mobilt bredbånd, men først litt historie og begrepsavklaringer.

Ordet bredbånd kommer fra det engelske ordet Broadband. Det omtales på norsk også som høyhastighetskommunikasjon.
Det er flere teknologier som benyttes for å opprette kommunikasjon, og man kan bruke radio teknologier eller kabel teknologier. Mobilnett er en radioteknologi, fiber er kabel teknologi.

Historisk så kunne en telefonkanal på 1960 tallet overføre en datamengde på 9,6 kbit/s. Det er 9600 0’er og/eller 1’ere på ett sekund. Den gang var ett tegn – f.eks bokstaven A  – 8 slike bit, altså en kombinasjon av 8 stk 0 og 1. 9,6 kbit var derfor det samme som 1200 tegn i sekundet. Fjernskrivere som ble benyttet den gangen greide 110 bit/s, eller nesten 14 tegn i sekundet. Dataoverføring via telefonkanaler var derfor å regne som superhastigheter.

På 1970 tallet fikk man  modem med 48 kbit/s, dette var forbeholdt de store selskapene med store lommebøker. Når undertegnede fikk seg internett i 2. halvdel av 1990 tallet så var det med et modem som taklet ca. 33,6 kbit/s. Det var den gang internett begynte å bli alle manns eie, og dette var standardhastighet for en privatkunde, og om man regner på samme måte som over så var det 4200 tegn i sekundet.

Når staten oppfattet at tilgang på bredbånd for alle var viktig for utviklingen av kongeriket, så startet de å lage ambisjons planer, og etter hvert støtteordninger for at alle skulle kunne få bredbånd. Den første bredbåndsmeldingen i april 2000 ble døpt «Bredbånd til hele folket», og der ble listen lagt på 1 Mbit/s.
1 M(ega) er 1000 ganger 1 k(ilo). Enkelt oversatt så var det bredbånd dersom man kunne overføre 125 000 tegn pr sekund. Antall tegn  pr sekund er en dårlig måte å angi overføringshastighet på, men vi benytter det her for å sett ting i forhold til hverandre. Det er ca 104 ganger så mye data pr sekund i forhold til 60 tallets superhastighet, mao en 104 ganger økning på 20 år. I forhold til standardhastighet på midten av 90 tallet så var dette nesten en 30 gangers økning på 5 år! I dag (2023) er standard hastighet for NUFI sine privatkunder 100 Mbs, altså nye 100 ganger på 23 år.

Siden man yter støtte til utbygging av bredbånd fordi man lager målsettinger om at alle skal ha tilgang til bredbånd, så skal fellesskapets penger strekkes så langt de kan. Politikerne har derfor underveis alltid valgt å legge definisjonen for hva som er akseptabelt brebånd lavere enn det som burde vært måltallet. Det er nå i ferd med å skape en trist situasjon hvor ikke alle får tilbud om bredbånd for fremtiden. Vi opplever at tilgjengeligheten på Fast Trådløst Bredbånd (FTB), som er en mobilteknologi  med 30 Mbit/s gjør at mange velger vekk fiber, selv når de får tilbud om å få fiber bygget med tilskudd. Dette er et valg som vil få kjedelige konsekvenser om noen år for de som velger dette.

Når man i 2021 tildelte midler for bygging i 2022/23 så var bredbånd definert som minimum  30 Mbit/s nedlastingshastighet. Det har resultert i at de som selger teknologiske løsninger som allerede er passé har gode dager, og det sender som nevnt ovenfor mange av landets innbyggere inn i en fremtiden med gårdsdagens løsninger.
Årsaken er at de mobile løsningene som teleselskapene (Telenor, Telia og ICE) i dag pusher for harde livet i sine polerte reklamer på TV og andre media, tilfredsstiller kravene til regjeringens bredbånds kapasitet. Resultatet er derfor at mange som burde fått tilbud om å få f.eks. fibertilknytning ikke får dette, fordi regjeringen sier de har god nok dekning når de har tilgang på en mobilløsning som gir minimum 30 Mbit/s. Dette tallet er allerede gått ut på dato.

Kravene fra 2022 er derimot minimum 100 Mbit/s, og denne utviklingen vil fortsette – som vi prøver å vise når vi trekker trådene tilbake til 60 tallet ovenfor.
Det diskuteres nå i EU og Norge om man skal forplikte seg til å nå det såkalte Gigabit samfunnet innen 2025. Se en interessant artikkel om dette her.

1 Gbit er 1000 Mbit eller 1 000 000 kbit!
Forplikter man seg til dette målet i 2025 så har standard hastighet økt med 1000! ganger på 25 år.

Det er mye som kan skrives om dette, men vårt poeng er at bredbånd ikke er bredbånd, og utviklingen fortsetter med stormskritt.
Dagens kapasiteter dekker ikke morgendagens behov, og man må bygge med teknologier som skalerer inn i morgendagen – det er det bare fiber som kan gjøre.
Når jeg var strålende fornøyd med mitt 33,6 Kbit modem i 1996, så var dette allerede passé i 1997 for da pushet Telenor ISDN linjer med hele 2*64kbit. Noe som gjorde at man kunne både ringe på en linje og surfe på den andre, eller bare surfe med den avsindige kapasiteten av 128 kbit/s. Det Telenor ikke fortalte den gangen var at ISDN allerede var en utdatert teknologi fra slutten av 60 tallet, og selv om dette var fint i det øyeblikket man fikk det i hus så hadde man brukt penger på noe som allerede var utdatert. I min tidligere jobb konverterte vi de siste ISDN kundene til vår fiber baserte telefoni plattform med SIP telefoni i 2006. ISDN æraen fislet altså ut etter ca 8-10 år, og surfestormen på 128 kbit/s på slutten av 90 tallet endte som et siste svakt ut-pust fra en døende teknologi tidlig på 2000 tallet.

Historien gjentar seg, og vi ser det samme i dag som den gang på begynnelsen av 2000 tallet med ISDN fra Telenor. FTB som pushes for alle penga, og reklamen lover 5G (vet du egentlig hva det betyr?), stabilt og raskt internett, gratis etablering osv osv.

Hva er så forskjellene på fiber hos NUFI og FTB fra mobiloperatørene?

For mange vil FTB egne seg mer enn greit nok – i dag, kanskje i morgen, men ikke i fremtiden.
Det er enkle fysiske lover som gjelder og disse sier at denne teknologien har veldig klare begrensinger. Legger man utviklingen frem til nå til grunn, så er det ikke så mange år før de fysiske lovene setter begrensninger for mobilnettet.
Disse begrensningene gjør at de hastighetene som i dag er akseptable for mange, ikke vil være tilstrekkelige om bare noen får år.
Fiber derimot har i seg mulighet for kapasiteter som nesten bare fantasien setter grenser for, og det er pr. i dag ingen kommersielle produkter som kan måle seg med fiberteknologi  i så måte.
Ser man på priser og produkter hos Telia og Telenor på FTB kontra fiber produkter hos Numedal Fiber, så er vi stort sett bedre på pris/hastighet. Hos oss får man garantert 100/100 Mbit/s for 649,-/måned i privatmarkedet og 479,-/måned i Fritidsmarkedet, hos Telenor koster opptil 100 mbit/s nedlasting  749,-/måned. For å få dette må det være veldig gode forhold og en del forutsetninger som er innfridd.

Mens man på FTB får oppgitt hastigheter «opp til» på nedlastingen, og betydelig lavere på opplasting, så selger vi hastigheter vi garanterer frem til modemets fysisk porter. I tillegg er det samme hastighet begge veier hos oss.

På FTB er det ubegrenset databruk opp til 2000 GB hver måned. Hos oss betyr ubegrenset akkurat det – ubegrenset. Det er ingen slike finurlige salgs begreper hos oss – vi bryr oss ikke med hvor mye eller lite du bruker linja.

På FTB deler man «linja» med andre. Det er suverene hastigheter når det er få brukere i et område, og ditto elendig når det blir mange brukere i samme området. Hos oss har du dine egen linje, med garantert hastighet.

FTB er raskt å få på plass, fiber kan ta litt tid, og krever ofte noe egeninnsats.

FTB er rimeligere å få på plass enn fiber, men ser man på dette over litt tid, så ender man med et produkt som på sikt er dårligere og dyrere enn fiber.

FTB lover 5G. Vi skal ikke forsøke å forklare hva 5G er, annet enn å veldig forenklet si at det er den nye standarden for mobilt bredbånd. For å levere ekte 5G opplevelse kreves det en maste tetthet og kapasitet til mastene som man kun vil kunne greie å levere i større byer. At man ser på mobilen at det står 5G betyr ikke at det er 5G som leveres, det betyr bare at selve linken mellom mast og mobil er i henhold til noen parametre som er noen få av veldig mange som definerer ekte 5G. Stort sett vil man få levert 4G eller 4G+ løsninger via 5G navnet i Numedalen. Man kan sammenligne det med å legge en brannslange rundt i hagen for å vanne blomstene, mens krana ikke leverer mer enn man kan fylle i en enkel hageslange. Når hagen blir større så sliter du med å få frem vann nok.
Bruker man samme analogi om fiber så får man verdens største rørledning lagt i hagen, og så kan man fylle på så mye vann man måtte ønske etter hvert som behovet øker – i all æva.

Det er to ting som er sikkert – behovet for datakapasitet vil fortsette å vokse, og de fysiske begrensningene i mobilnettet vil ikke endre seg.

Konklusjon:
Av det vi kjenner av teknologi i dag, er det kun fiber som kan kalles ekte bredbånd i overskuelig fremtid.

Arild Nilsen
DL Numedal Fiber AS